Kjemiske språkrøktere
En av Språkrådets arbeidsoppgaver er å styrke norsk terminologi og fagspråk. Det er et mål at norsk skal brukes på alle områder i samfunnet vårt. Det betyr at man bør søke å unngå ukritisk bruk av utenlandske fagtermer, og søke å utvikle et godt norsk fagspråk. Språkrådet startet derfor i 2013 et prosjekt med å samle inn, registrere og gjøre tilgjengelig kjemisk terminologi. Med på laget fikk Språkrådet bidragsytere fra Kjemisk institutt i Oslo og i Bergen. Resultatet ble samlet i en termwiki, som er åpent tilgjengelig for alle interesserte. Arbeidet pågår fortsatt, og i dag er det 800 oppslagstermer i den søkbare databasen.
Termwikien er rettet mot lærere, studenter, skoleelever, journalister og andre som trenger et norsk ord eller en kort forklaring på et begrep fra kjemiens verden. Man kan også søke med engelske ord, og komme til det norske oppslagsordet. Kjekt for en student som sliter med å holde ‘solute’, ‘solvent’ og ‘solution’ fra hverandre …
Språkrådet fører statistikk over antall besøk, og det viser seg at siden er mye brukt. Siden januar 2016 har ‘absolutt nullpunkt’ blitt slått opp 24900 ganger. Det er 37 ganger daglig! Selv om ord som begynner på ‘A’ står først i listen, og dermed kanskje blir mest slått opp, viser noen stikkprøver at andre ord også er populære. Sentralatom er slått opp 3 ganger daglig siden januar 2016, og ‘Sterk elektrolytt’ 9 ganger daglig. Da får det heller våge seg at ‘suprafacial reaksjon’ bare er slått opp 2 ganger totalt – men det er nå en definisjon lagt inn av Oslo. At sidene leses, merkes også på tilbakemeldinger fra. Etter innspill fra Trondheimstraktene ble det lagt inn en kommentar på oppslagsordet ‘Væske’ om at også væsker i noen grad kan komprimeres.
Fra Bergen er det Nils Åge Frøystein og Bjørn Grung som har bidratt. En gang i semesteret spiser de lefser på Kulturdepartementets regning, og kverulerer seg frem til oversettelser og forklaringer sammen med Språkrådets representant, Ole Kristian Våge. Etter fire år med dette arbeidet er han sannsynligvis den norske filologen med størst kunnskap om kjemiske termer og begreper!
Språkrådet er såpass fornøyd med både resultat og arbeidsmåte at de skrev en artikkel om abeidet i sitt eget blad ‘Språknytt’ i fjor. Den kan du lese her. De har også satt i gang tilsvarende arbeidsgrupper inn fagfeltene kjønnsforskning, matematikk, bibliotekfag, kognitiv lingvistikk, klima, astronomi og celle- og molekylærbiologi. Men vi – vi var først!
Så spre ordet om Termwikien til studenter, barn, foreldre venner, onkler og tanter! Eler bruk den selv. Om du skulle ha glemt hva Chan-Ingold-Prelog-sekvensregler brukes til, finner du svaret i Termwikien! (Tekst: BG)
