Category: Publikasjon


Publisering i MDPI m.fl.

Forlaget MDPI publiserer ein betydeleg andel av forskingsartiklar fra vårt institutt, ofte i tidsskrift med god siteringsindeks. Praksisen som MDPI legg opp til når det gjeld spesialnummer, vart denne veka grundig og sakleg problematisert i KronoI eit debattinnlegg fortel Det nasjonale publiseringsutvalget at det vil bli innført eit nytt nivå X i publiseringsindikatoren. «Ideen med nivå X er å la tidsskrifter eller bokforlag der det er usikkerhet om godkjenning eller avvisning bli gjenstand for offentlig diskusjon og tilbakemelding.» I ein oppfølgingsartikkel fortel Khrono at dette apparatet vil bli aktivert rett over sommaren, og at det vil bli kopla til finansieringsmodellen.  «Men har du en artikkel inne til såkalt «review and resubmit (R&R)» nå, så kan det plutselig vise seg å ikke få noen uttelling dersom den blir publisert i et nivå X-tidsskrift, som senere kanskje blir avvist.»

Eg oppfordrar til å setje seg inn i problemstillinga og å gi ekstra omtanke til val av publiseringskanaler.

Cecilie hjelper barista og promoterer kjemi

Som kjemikarar er vi godt kjent med at den molekylære samansetjinga til ei prøve er avgjerande for både fysikalske, kjemiske og sensoriske eigenskaper. Denne forståinga er ikkje like godt etablert i samfunnet ellers, og det var derfor gledeleg at Barista-Christian vende seg til Kjemisk institutt for å få innsikt i den kjemiske samansetjinga av mesterskapskaffien som han var så stolt over. Cecilie tok i mot utfordringa, og resultatet var både ein flott promoteringsvideo for kjemi, og ei sølvmedalje i Barista-NM for Christian. Så er det framleis eit stykke fram til det å utvikle den beste kaffien på basis av kjemiske analysar… Takk til kommunikasjonsgjengen på MN-fakultetet!

Sometimes you have to cool down to become ‘HOT’

Metal-organic frameworks (MOF) are typically microporous materials (i.e. with pore diameter < 2 nm), and their properties in respect to gas adsorption and separation processes have been much investigated. One of the most interesting MOF materials for a number of sorption processes, e.g. hydrogen purification or storage at low temperature, methane storage at high pressures, or carbon dioxide capture, is the CPO-27 series of materials, in whose development Prof. Pascal Dietzel from our department had a pioneering role. One of his specialties is the use of in situ X-ray diffraction measurements to study the host-guest structures of gases adsorbed in the porous materials. The research group had studied CO2 adsorption on CPO-27 in the past, by cooling samples in 1 bar CO2 from 453 to 195 K. Usually, one wouldn’t cool below the sublimation temperature of CO2 in the experiment because the pores are full with CO2 at that temperature. However, the CO2 adsorbed on the metal cation of the MOF is known to perform a precession movement that affects the crystal structure determination, so Dietzel and co-workers decided to cool the sample further to see whether the adsorbed molecule gets locked in a more defined position at lower temperatures. This wasn’t the case, but instead they observed a phase transition in CO2 loaded CPO-27-Co and Zn below 110 K, in which the inorganic chains and the organic ligands of the framework collectively rearrange into a distorted superstructure of the original honeycomb-resembling structure. The paper is being featured with free access for 6 weeks in the quarterly HOT article collection of CrystEngComm, which represents the top 10% of interesting and significant research for this community. We congratulate!

Fra oljeraffinerier til bioraffinerier

I en fersk artikkel i Forskning.no skrevet av Øystein Rygg Haanæs, slår Tanja Barth fast at mye av det vi i dag bruker sort karbon fra olje og gass til å lage, kan i stedet baseres på grønt karbon fra trær og andre planter.

Raffineriet på Mongstad. (Foto: Marius Dobilas / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskningsgruppen til Tanja har utviklet en prosess som omdanner ligninet fra tremasse til bioolje, som ikke må forveksles med biodrivstoff.  Økonomisk sett vil det være gunstigere å ta ut så mye som mulig i form av spesialkjemikalier som kan brukes i parfyme, medisiner, løsemidler og lignende. Deretter kan vi utvinne råstoff til bioplast, før resten går til drivstoff, som nok er det området som kaster minst av seg. Én nøkkel til raskere og økonomisk mer håndterbar overgang fra fossilt til fornybart kan derfor være å lage bioraffinerier etter modell av dagens oljeraffinerier.

En helt ny klasse av aktive plantestoffer er oppdaget

I samarbeid med genforskere på New Zealand har Helge Berland, Monika Jordheim og Øyvind M. Andersen på Kjemisk instituttt ved UiB funnet en helt ny klasse av flavonoider. Dette er forbindelser som gir farge til bær og blomster og beskytter planter mot ulike former for stress. Så langt har forskere kartlagt rundt 9000 flavonoider fordelt på ti ulike klasser. Nå ser det ut til at det må føyes til en ellevte: auronidinene. De nye resultatene kan bety at utviklingshistorien for plantenes kjemiske forsvarssystemer må skrives om. Les om dette i populær versjon på uib.no eller i PNAS!

FARGESTOFF: Øyvind M. Andersen (t.v) og Helge Berland foran et tre i kirsebærslekten. Mens det er antocyaner som står bak de røde fargene i de fleste planter, var det trolig auronidiner som hadde denne funksjonen i de første landplantene for 450 millioner år siden. Foto: Jens Helleland Ådnanes, UiB.

Skriv populært!

Vi har i det siste fått god drahjelp fra Øystein Rygg Haanæs til å presentere forskinga vår på ein måte som er tilgjengeleg for mange, sjå her og her, og Øystein har fleire historier fra Kjemisk institutt på vei. Det er flott og verdifullt, men likevel er det grenser for kor mykje éin person kan rekke på i samarbeid med dei ulike forskningsgruppene. Kva om vi sjølve kan skrive og publisere i kanalar som når eit breitt publikum i Norge? Kronikkansvarlig ved Forskning.no, Eivind Lauritsen, kjem til Bergen torsdag 16. januar 2020 kl 9-16, for å gi eit Skrivekurs for forskarar.

Slik fluorescerer en oppløsning som inneholder det nyoppdagede plantestoffet auronidin når det holdes under UV-lys. Se forsking.no! (Foto: PNAS, Helge Berland)

Målet er å sette deltakerne i stand til å skrive kronikk eller populærvitenskapelig tekst for avis, blad eller nettsteder som forskning.no og Aftenposten Viten. Alle deltakere må forplikte seg til å sende inn utkast til tekst, som vil bli gjennomgått i løpet av kursdagen. Deltakerne vil få videre oppfølging av teksten etter kurset, med sikte på publisering på forskning.no 

Deltakerne vil lære mer om:  

  • Slik gjør du en tekst interessant. 
  • Språk: Hvordan skrive enkelt om det vanskelige. 
  • Hvordan få leserne gjennom hele artikkelen? 
  • Sjangre. Kronikken, bloggen, nyhetsartikkelen. 
  • Treningsøkter og øvelser. 
  • Tilbakemelding på tilsendte tekster. 
  • Slik møter du journalister. 

Gratis lunsj inkludert. Ingen kursavgift. Spørsmål? Kontakt kommunikasjonsrådgiver Asbjørn LeirvågPåmelding her, med frist fredag 3. januar 2020 – Meld deg på no for å vere sikker på plass!

Flott profilering i Aftenposten Viten

FOTO: Shutterstock/NTB scanpix

UiB Action plan for HSE, 2019-2021

 A new Action Plan for Health, Safety and the Environment has just been released, based on UiB’s Strategy 2019-2022 «Knowledge that shapes society.» It is centered around three HSE goals that should characterize UiB: (i) A good working community, (ii) Safe and functional workplaces, and (iii) Good safety culture and emergency preparedness. Maybe this sounds familiar after the HSE-Day on Wednesday? Each HSE goal is a priority area specified through sub-goals for the period 2019 – 2021 and is to be followed up through measures taken at the central UiB level as well as locally through action plans developed at the MN faculty and at our department.

Reminder about Dean’s Blog

Our Dean is frequently using his blog to put local events into a wider and longer perspective — you can easily access the blog by means of the menu at the top of this page. In the most recent entry, you can read the Dean’s address to professor Leiv Sydnes, given on the occasion of the recent symposium.

NRK Urix — Leiv om kjemiske våpen

På onsdag gav Urix-redaksjonen i NRK ein grundig presentasjon av kunnskapsbasen for bruk av kjemiske våpen i Syria og dei store menneskelege lidingane knytt til dette, sjå her for avspeling av programmet.  Professor Leiv Kr. Sydnes står sentralt i det internasjonale arbeidet knytt til avvikling av kjemiske våpen. Han er ein gjennomgangsperson i Urix-programmet og gir m.a. innføring i historia til kjemiske våpen, viser kjemisk struktur av utvalde kjemiske stridsmidlar (ved imponerande tavleteknikk), og tek fram dei etiske problemstillingane som ligg bak forbodet mot kjemiske våpen. Formidling av øvste klasse.

Next page →