Minneord over Sverre Hauge
Sverre Hauge, tidligere førsteamanuensis (1965-2004) og instituttstyrer (1984-85) ved Kjemisk institutt, gikk bort 8. januar i år, vel 90 år gammel.
Da dr. tech. Olav Foss i 1956 etterfulgte professor Gaarder som styrer ved Kjemisk institutt, etablerte han raskt en forskningsgruppe innen uorganisk kjemi. Sverre Hauge var en av hans tidlige studenter som etter oppnådd embetseksamen i kjemi (cand. real. 1960), ble rekruttert som stipendiat og fra 1965 ansatt i fast vitenskapelig stilling, først som universitetslektor og fra 1971 som førsteamanuensis fram til aldersavgang i 2004.
Forskningen på Uorganisk avdeling var i hovedsak konsentrert om syntese, kjemiske egenskaper og struktur av svovel-, selen- og tellur-forbindelser, og Sverre spesialiserte seg på studier av selen-forbindelser. Hans dr. philos. avhandling fra 1978 har tittelen Linear three-selenium systems, reactions and crystal structures.
Fra siste del av 1980-tallet samarbeidet Sverre Hauge og hans nære kollega førsteamanuensis Kjartan Marøy om studier av kalkogen-halogen-forbindelser. En rekke nye salter av polymere kloro- og bromo-selenater ble syntetisert og isolert fra ikke-vandige løsningsmidler og karakterisert ved røntgenkrystallografiske metoder. I noen av forbindelsene forekommer selen i to oksidasjonstrinn, og figuren (under) viser et dianion med oktaedrisk-koordinert Se(IV) og kvadratisk-planart Se(II) atom, forbundet med to bromid-broer.
Da Kjemisk institutt ønsket å etablere aktivitet innen uorganisk analytisk kjemi, tok parhestene Hauge og Marøy, som begge var sentrale bidragsytere innen instituttets undervisning i analytisk kjemi, opp forskning og veiledning innen dette feltet. Prosjektet som varte en 10-årsperiode fra midt på 1980-tallet, omfattet utvikling av metoder for kvantitativ bestemmelse av fosfat, sulfat og halogenider ved molekylær emisjons-spektroskopi i flamme, bestemmelse av tungmetaller i vev, samt fjerning av fluorid fra brønnvann. Én dr. scient.- og fire hovedfags-kandidater utførte sine forskningsprosjekter hos Sverre og Kjartan i denne tiden.
Som i våre dager, var andre halvdel av 60-tallet en tid for hektiske byggeplaner for realfagene ved UiB. Ved Kjemisk institutt la spesielt Sverre Hauge ned et stort arbeid med planlegging av forsknings- og undervisningslaboratorier, kontorer, og innredning. I 1971 kom første bevilgning til utgraving av tomt, bygging startet i august 1974, og i juni 1977 sto Realfagbygget klart. Kjemisk institutt kunne flytte inn i rommelige, moderne og hensiktsmessige lokaler, og Sverre høstet stor anerkjennelse for innsatsen som han la ned til fellesskapets beste!
Vi takker Sverre for en lang arbeidsdag og lyser fred over hans minne.
Tidligere og nåværende kollegaer ved Kjemisk institutt.
Takk for vakkert minneord!
UiB, kjemisk, realfagbygget og alle kollegaene betydde svært mye for Sverre. Vi som sto Sverre nær hørte, helt til det siste, mange og gode historier om denne viktige delen av Sverre sitt liv.
Hilsen barn og barnebarn