Kjemi-nytt — Kva skjer ved Kjemisk@UiB.no?

Germany-Norway seed money

Note that the support is limited to activities that identify and initiate cooperation in research and teaching between workgroups at UiB and at Christian-Albrechts-Universität zu Kiel. Longer stays of individual persons can be funded, provided that they induce a networking effect for both institutions involved. Personnel costs cannot be funded. A maximum of 5,000 € may be applied for. Funding is exclusive to travel and accommodation expenses. Application deadline is 8th December 2017. The selection of the funded projects is estimated to take place by the end of January 2018 and the projects should be completed by September 2018. More details here.

Molecular modelling of protein dynamics

The Thursday seminar this week is given by professor Nathalie Reuter, Dept. Molecular Biology. The question is How do soluble proteins bind to biological membranes? Answers from molecular simulations and experiments may be obtained at Tripletten at 12.15. Welcome!

Brannalarmen i dag var en øvelse.  /  The fire alarm was an exercise. 8. nov.17

Husk å gå til samlingsplassene; enten Parkveien 34 (i nord), eller Allegt. 66 / fysikkbygget (i sør).

BTO-dag i dag

Husk at i dag, første tysdag i månaden, er Elisabeth hos oss frå kl 1200. Ta gjerne kontakt med henne om BTO-relaterte saker eller berre for å diskutere ein idé!

Art and Chemistry

While some may think that hard science and art are separate entities, sometimes their paths converge. Angela Davies is a British artist working with sculptures, installations and performance. She combines elements of robotics, light, glass – and even chemistry. She is currently a residing artist at the S12 Gallery here in Bergen, where she will open an exhibition on November 17th. As part of this exhibition she needed help to make a stormglass, which is a sealed glass container containing various salts and organic compounds. The stormglass is a 19th century invention which supposedly predicts the weather! To quote admiral Robert FitzRoy (the captain of Darwin’s most famous exhibition), one of the early advocates of this instrument: «Since 1825 we have generally had some of these vials…when it was fairly demonstrated that if fixed, undisturbed, in free air, not exposed to radiation, fire, or sun, but in the ordinary light of a well-ventilated room, or preferably in the outer air, the chemical mixture in a so-called storm glass varies in character with the direction of the wind — not its force… though it may so vary from another cause, electrical tension. As the atmospheric current veers toward, comes from, or is only approaching from the polar direction, this chemical mixture — if closely, even microscopically watched — is found to grow like fir, or fern leaves — or like hoar frost — or even large but delicate crystallisations…» (The Weather Book, Fitzroy, 1863) The good admiral later went on to invent the phrase ‘weather forecast’ and founded what these days is known as the Met Office, so maybe we should trust his words?

If the liquid in the glass is clear, the weather will be bright and clear.

If the liquid is cloudy, the weather will be cloudy as well, perhaps with precipitation.

If there are small dots in the liquid, humid or foggy weather can be expected.

A cloudy glass with small stars indicates thunderstorms.

If the liquid contains small stars on sunny winter days, then snow is coming.

If there are large flakes throughout the liquid, it will be overcast in temperate seasons or snowy in the winter.

If there are crystals at the bottom, this indicates frost.

If there are threads near the top, it will be windy.

A group of Japanese killjoys ( Tanaka et al 2008: Pattern formation of crystals in storm glass. Journal of Crystal Growth. 310, 2668–2672) concluded that the only factor influencing the stormglass crystals is temperature. Be that as it may, our Welsh visitor wanted to use stormglasses in her exhibition due to their visual appeal and asked for our help. We could of course not refuse such a request, so under proper supervision she prepared her stormglass on a windy October morning. The exhibition will be on display at S12 gallery until next year, so go and have a look! (Text & Photo: BG)

Kjemiske språkrøktere

En av Språkrådets arbeidsoppgaver er å styrke norsk terminologi og fagspråk. Det er et mål at norsk skal brukes på alle områder i samfunnet vårt. Det betyr at man bør søke å unngå ukritisk bruk av utenlandske fagtermer, og søke å utvikle et godt norsk fagspråk. Språkrådet startet derfor i 2013 et prosjekt med å samle inn, registrere og gjøre tilgjengelig kjemisk terminologi. Med på laget fikk Språkrådet bidragsytere fra Kjemisk institutt i Oslo og i Bergen. Resultatet ble samlet i en termwiki, som er åpent tilgjengelig for alle interesserte. Arbeidet pågår fortsatt, og i dag er det 800 oppslagstermer i den søkbare databasen.

Termwikien er rettet mot lærere, studenter, skoleelever, journalister og andre som trenger et norsk ord eller en kort forklaring på et begrep fra kjemiens verden. Man kan også søke med engelske ord, og komme til det norske oppslagsordet. Kjekt for en student som sliter med å holde ‘solute’, ‘solvent’ og ‘solution’ fra hverandre …

Språkrådet fører statistikk over antall besøk, og det viser seg at siden er mye brukt. Siden januar 2016 har ‘absolutt nullpunkt’ blitt slått opp 24900 ganger. Det er 37 ganger daglig! Selv om ord som begynner på ‘A’ står først i listen, og dermed kanskje blir mest slått opp, viser noen stikkprøver at andre ord også er populære. Sentralatom er slått opp 3 ganger daglig siden januar 2016, og ‘Sterk elektrolytt’ 9 ganger daglig. Da får det heller våge seg at ‘suprafacial reaksjon’ bare er slått opp 2 ganger totalt – men det er nå en definisjon lagt inn av Oslo. At sidene leses, merkes også på tilbakemeldinger fra. Etter innspill fra Trondheimstraktene ble det lagt inn en kommentar på oppslagsordet ‘Væske’ om at også væsker i noen grad kan komprimeres.

Fra Bergen er det Nils Åge Frøystein og Bjørn Grung som har bidratt. En gang i semesteret spiser de lefser på Kulturdepartementets regning, og kverulerer seg frem til oversettelser og forklaringer sammen med Språkrådets representant, Ole Kristian Våge. Etter fire år med dette arbeidet er han sannsynligvis den norske filologen med størst kunnskap om kjemiske termer og begreper!

Språkrådet er såpass fornøyd med både resultat og arbeidsmåte at de skrev en artikkel om abeidet i sitt eget blad ‘Språknytt’ i fjor. Den kan du lese her. De har også satt i gang tilsvarende arbeidsgrupper inn fagfeltene kjønnsforskning, matematikk, bibliotekfag, kognitiv lingvistikk, klima, astronomi og celle- og molekylærbiologi. Men vi – vi var først!

Så spre ordet om Termwikien til studenter, barn, foreldre venner, onkler og tanter! Eler bruk den selv. Om du skulle ha glemt hva Chan-Ingold-Prelog-sekvensregler brukes til, finner du svaret i Termwikien! (Tekst: BG)

Husk søknadsfrist for Meltzer og andre fond og legat

Søknadsdatabasen for Fond og legater er nå åpnet – finn informasjon på UiBs nettside. Søknader leveres her.

Søknadsfrist er 1. desember, 2017.

Ansatte (forskere) kan søke (1) UiB om støtte til vitenskapelige reiser og forskningstermin, (2) Bergen Universitetsfond og (3) Olsens legat.

Studenter og stipendiater kan søke Olsens legat, Meltzers prosjektstipend og UiBs studentlegat.

Installation of the new 600MHz NMR instrument is on schedule

Our new 600 MHz spectrometer located in the NNP building is now on field. The last bits of the hardware are currently being installed and the instrument is undergoing performance tests. If everything goes according to the plan, the instrument will be formally handed over to UiB on Friday, and the instrument will be available to users from Monday.

During a transition period of one week, both 600 MHz spectrometers will be available. After that, in week 46, the good, old 600 MHz will be retiring.